En digital dag

Hun lister seg rolig inn på badet for å ikke vekke 6-åringen. Mobilen, som har ligget på nattbordet hele natten, har sørget for at hun har kommet seg opp til rett tid. Den har allerede blitt sjekket for meldinger som kan ha tikket inn i løpet av natten. Dagen i forveien har hun tatt opp fotballkampen som sønnen så gjerne ville se. Nå ruller den over tv-skjermen mens frokosten inntas. Hun har det travelt og tar derfor ikke mobilen frem før hun sitter på toget til universitetet. Togreise betyr at det er tid for podkast. Hun har flere podkaster hun liker å høre på,  blant annet ”Pengerådet” og ”Foreldrerådet”. Hun fortsetter å høre på podkasten mens hun venter på bussen. Podkasten pauses. Bussreise betyr nemlig musikk.

Dette er en beskrivelse av en typisk morgen for student x. Allerede før hun har kommet seg ut dørene om morgningen har hun benyttet seg av forskjellige digitale flater. Hun sier selv at mobilen blir sjekket jevnlig gjennom hele dagen. Det som blir mest brukt er facebook, nyhetssider, notater i kalenderen, og meldinger/messenger. På universitetet foretrekker hun å notere for hånd, men velger nå å bruke pcen. Faget heter jo tross alt ”Literacy i digitale omgivelser”. 

Når hun kommer hjem bruker hun gjerne pcen til matoppskrifter, og hører gjerne litt på musikk hvis hun er alene. Etter middagen får 6-åringen av og til låne mobilen til fotballspill. Da må hun ty til pc-skjermen for å sjekke mail og lese aviser. Når dagen er på hell og barnet er i seng slapper hun gjerne av med en serie, ofte mens hun sjekker Facebook samtidig. I løpet av dagen har hun benyttet seg av flere typer digitale verktøy. Men én ting skal være som det alltid har vært: handlelister. Handlelister skal skrives for hånd. 

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Language and Learning in the Digital Age Kapittel 3, Literacy Literacy er et ord som blir brukt på mange ulike måter. Gee og Hayes starter derfor med en begrepsavklaring. I denne sammenhengen mener de å lesing og skriving av menneskelig språk. De spør også hva som menes med muntlig tale. Muntlig tale trenger nemlig ikke å bli snakket eller være hørbar. Vi bruker ofte språk når vi tenker eller snakker til oss selv i stillhet. Et annet eksempel på at et språk ikke trenger å være muntlig er tegnspråk. Uansett om man snakker høyt til andre eller stille så er språket bygget opp for å være interaktivt og for å invitere til respons eller dialog. Enten du bruker tegnspråk, tenker eller snakker høyt så er det bare ulike systemer for språk, men ikke språk i seg selv. Språk er et sett av sosiale konvensjoner  for hvordan man skal kombinere ord, fraser, klausuler og setninger til å kommunisere meninger. Disse grammatiske kombinasjonene av ord er levert eller uttrykt gjennom tale, t...
Les mer
Sammendrag, ”Spillsnakk”  Fra s. 94 ·       Deltakere i en spillsamtale har et overordnet formål med samtalen: å spille og helst vinne. Noe som også skiller en slik samtale fra en vanlig telefonsamtale er at det er flere som snakker, og som kjemper om å ha ordet.  ·       Man kan skille mellom to former for språklig identitet: personlig identitet og sosial identitet. Folk flest hører til mer enn ett fellesskap hvor man har en gruppeidentitet. Den personlige identiteten kommer først og fremst til uttrykk i hvordan den står i kontrast til ens gruppeidentitet.  Slik Staaby ser det fremstår ikke spillsnakk som en utpreget form for individuell identitet fordi den fordrer at enhver deltaker har dataspill som interesse, man spiller spillet der og da, og man spiller sammen som en gruppe. Spilleren må i så fall bruke ord og utrykk som ikke tilhører dataspillsamtalen. Dette ville være et brudd på sjangerens kommunikative he...
Les mer