Language and Learning in the Digital Age
Kapittel 3, Literacy
Literacy er et ord som blir brukt på mange ulike måter. Gee og Hayes starter derfor med en begrepsavklaring. I denne sammenhengen mener de å lesing og skriving av menneskelig språk. De spør også hva som menes med muntlig tale. Muntlig tale trenger nemlig ikke å bli snakket eller være hørbar. Vi bruker ofte språk når vi tenker eller snakker til oss selv i stillhet. Et annet eksempel på at et språk ikke trenger å være muntlig er tegnspråk. Uansett om man snakker høyt til andre eller stille så er språket bygget opp for å være interaktivt og for å invitere til respons eller dialog. Enten du bruker tegnspråk, tenker eller snakker høyt så er det bare ulike systemer for språk, men ikke språk i seg selv. Språk er et sett av sosiale konvensjoner for hvordan man skal kombinere ord, fraser, klausuler og setninger til å kommunisere meninger. Disse grammatiske kombinasjonene av ord er levert eller uttrykt gjennom tale, tanke, tegnspråk eller skrift. Å skrive er et sekundært leveringssystem som leverer språk som kan bli snakket, tenkt, brukt som tegnspråk osv. Å kalle det et sekundært leveringssystem betyr ikke at literacy ikke er viktig, men at muntlig språk er mer fundamentalt for literacy og literacylæring enn mange tror.
Gee og Hayes mener at literacy blir oppnådd gjennom sosialisering, og at man slik blir medlemmer av en litterær kultur. Barn lærer kulturelle ferdigheter gjennom for eksempel matlaging, fortellinger og videospill. Barn fra hjem som ikke blir sosialisert tidlig inn i noen form for litterær kultur, begynner på skolen med et behov for mer øvelse i litterære aktiviteter enn skolen vanligvis har tid til eller kan tilby. Dette fører gjerne til mye pugging og terping. Denne tilnærmelsen er ikke optimal for å hjelpe barn til å forme en dyp tilhørighet med literacy som identitet.
Når man tenker noe, så forsvinner det med en gang det er tenkt. Du kan ikke være sikker på at du kan gjengi noe du har sagt eller tenkt korrekt, og har heller ingen mulighet til å sjekke det. Med teknologi kan vi gjøre opp for denne begrensningen. Literacy kommer i koder og et levert system for muntlig språk.
Et menneske med et redskap er mer mektig enn et uten et redskap. Literacy er et redskap for å levere muntlig språk. Før literacy ble språk brukt i ”muntlige kulturer”. Da var det språket som ble brukt til å gjenfortelle og bevare minner, som eneste mulighet.
Literacy er et verktøy når det kommer til hukommelse fordi det nå kan bli lagret fysisk i bøker. Historie og kunnskap kan bli videreført gjennom lesing. Det kan bli sortert etter kategori, og det kan oppstå ulike språkstiler for ulike bransjer som for eksempel matematikkspråk, biologispråk og militærspråk. I en litterær kultur kan man skrive ned noe mens det ennå er friskt i minne og repetere det videre basert på det man har skrevet. Man kan sjekke nøyaktig hva man har skrevet i ettertid. Når noe er nedskrevet betyr det også at det kan bli brukt på måter som forfatteren ikke hadde intensjoner eller ønsker om, noe som gjør at dette også er literacys største begrensning.
Literacy har ført til at språket er ”oppgradert” på noen områder. Men med nye verktøy og kunnskap er det både positive og negative følger. Folk som er i en overgang mellom muntlig kultur og en litterær kultur kan oppleve at de mister den gamle måten å bruke språket på. I dag er det mye fokus på hva vi mister på grunn av sosiale medier. Gee og Hayes mener man bør diskutere hva vi mister og hva vi får i forhold til hverandre. Kan det vi mister kan bli kompensert for på andre måter?
Hvordan vi opptrer og interagerer i et samfunn kan også bli påvirket, fordi språket er så sentralt for hva folk gjør i samfunnet og kulturen. I en muntlig kultur må man stole på hverandres ord. I en rettsak må man basere alt på hva som blir sagt og hvor troverdige folk er. Med skrift er ofte troverdigheten (trust) plassert i dokumenter. Muntlige bevis er ofte sjekket opp mot skriftlige bevis. I moderne samfunn har muntlig språk mistet en del av sin rolle når det kommer til tillit og å lage kontrakter.
Literacy er en teknologi som har utviklet seg over tid. Som andre teknologier hjelper det oss å gjøre en jobb som man tidligere gjorde uten teknologi, men mindre effektivt eller ikke like bra. Ny teknologi gjør at man i dag kan snakke muntlig til en datamaskin, som gjør dette direkte om til skrift. Hvis dette blir den nye normalen er det ingen tvil om at komposisjonen vil endre seg. Den nye teknologien gjør at vi beveger oss fra å tenke hva vi skal skrive, til muntlig språk. Literacy som vi kjenner det i dag kan altså endre seg.
Mange frykter også at lesing er døende i møtet med digitale medier. Det de egentlig frykter er at måten å lese og skrive på skal endre seg. Lesing og skriving øker faktisk i den digitale verden, men det endrer seg også.Gee og Hayes mener at literacy som teknologi er med på å gjøre språket bedre og gir språket nye egenskaper. De mener at menneskelig natur og språknatur ble igangsatt av evolusjonen. Menneskets natur er noe alle mennesker, til tross for kultur, deler. Språklig natur er hva alle språk deler, til tross for kultur. Kultur har tillatt mennesker og språk og utvikle seg utover sin egen natur som ble satt i bevegelse av evolusjonen. Men kulturens natur definerer fortsatt hva mennesket er, kan gjøre og kan være. Kulturen kan utvikle seg i en slik negativ retning at det kan være farlig for menneskets kultur og språk.
Av natur vil og trenger mennesket å uttrykke seg selv gjennom språk.
Ifølge Gee og Hayes er det i dag ofte så restriktivt hvem som offentlig kan uttrykke seg, hvem som kan og ikke kan publisere, hvem som kan produsere og hvem som kan konsumere, at den dype trangen mennesket har til å utrykke seg blir undertrykket. Gjennom digitale medier kan mennesker få dekket behovet for å uttrykke seg.
Flere har hevdet at literacy leder til et mer moderne og humant samfunn med smartere mennesker. I virkeligheten har literacy hatt forskjellig effekt på forskjellige samfunn. Den har ikke hatt et spesifikt utfall. Effekten av literacy kommer an på hva folk gjør med det. Literacy kan være verktøy for å lure folk, overvåke eller kontrollere dem. Eller den kan være verktøy for å informere, frigjøre og gi en følelse av kontroll og egenverd.
På samme måte som en hammer, kan literacy være et bra verktøy. Literacy har verdier som en hammer har, designet for å være nyttig redskap. Det er likevel ingen garanti for at det blir brukt slik det skal. En hammer kan også brukes på nye og overraskende måter…
Kommentarer
Legg inn en kommentar